Nettsamtalens spillerom

Oppgaven er å skrive et innlegg i bloggen min, der jeg reflekter over    « nettsamtalens spillerom». Jeg skal også bruke mine erfaringer som jeg har ved å nå mine studenter med mulighetene som Web 2.0 gir.

En av mine store utfordringer i mange år har vært å etablere en  bedre kontakt med elevene mine. Mine elever er som jeg har skrevet tidligere i bloggen, stort sett voksne damer (har 1 mann av 48 elever) som har lang yrkeserfaring i sitt fag. De tar denne nettbaserte utdanningen for å kunne gå opp til fagbrevet som Barne – og ungdomsarbeider. 

Jeg har prøvd å etablere «møteplasser» for ukentlig veiledningsmøte på skyp,  har også prøvd å opprette grupper inne på ITs Learning. Jeg må dessverre innrømme at det ikke har vært noen suksess. Det har vært liten oppslutning fra elevene så min kontakt  med eleven har dermed begrenset seg til telefonsamtaler og skriftlig tilbakemeldinger etter prøver og innleveringsoppgaver. Jeg har vært en kløpper til å sende ordinære meldinger til elevene,  må nok innrømme at jeg vært godt plassert i Web 1,0 med produksjon av skriftlige og muntlige tekster.
Da Facebook ble tatt i bruk, og «alle var på FB» kom tanken på å prøve å ta dette i bruk opp i mot mine elever. 
Facebook er altså en teknologiplattform som tilbyr sosiale nettverkstjenester, den er gratis for oss. Det mest grunnleggende består blant annet i at vi kan opprette en profil som er vår personlige, her kan vi selv velg tildels hva vi ønsker å vise ut, noe er obligatorisk og er en forutsetning for å være tilknyttet platformen. Organisasjoner og bedrifter kan ikke lage seg profiler da dette er kun for privat personer, det lager seg grupper såkalte "like sider".
Grupper på Facebook kan være åpne, hemmelig eller lukket, og jeg har valgt å bruke gruppe som jeg har valgt å kalle PF Barne- og ungdomsarbeiderfaget (vg2)-Dås  Jeg har valgt å ha en lukket gruppe da vil denne være søkbar, men du må be om å få bli medlem. Gruppene kan være godt egnet til bruk i prosesser som har med undervisning og læring å gjøre. Her kan elever diskutere ulike faglige temaer, og de kan formidle informasjon til hverandre. Informasjonsdeling og samarbeid gjør at læreprosessen kan oppleves på en mye mer positiv måte. Bilder kan legges ut til elvene, det samme kan film eller lenker til andre tjenester. Sist men ikke minst, elevene er tilgjengelig på Facebook når de ikke er på skolen. Elevenes aktivitet på ITs Learning er ofte svært sporadisk og det kan gå flere dager mellom hver gang de er pålogget Kanskje viktigste at de kunne hjelper hverandre med faglige vanskeligheter. Men på den andre siden, argumentet om at elever ikke får beskjeder via ITs Learning er faktisk ubegrunnet. Det er skolen, lokale studiesteder og elevens ansvar å sette opp sin personlige ITs Learning slik at eleven mottar e-post varsel om meldinger fra lærere og andre. Dermed vil eleven få beskjeder direkte i sin innboks, uten å måtte gå direkte inn på ITs Learning. En del argumenter fra andre kollegier har vært, at en ikke vil ha kontakt med elevene sine i et nettsamfunn, dette er liksom bare til privat bruk, men en trenger ikke være venner med eleven, en trenger ikke dele private informasjon for å være deltaker i en slik gruppe. Det du trenger er at du har en konto på FB, og at du ber om å få innpass /medlemmskap i den aktuelle gruppen. Jeg vil tro at de elevene som er på FB er i utgangspunktet med i mange grupper, både åpne og lukkete grupper.

 Som min medstudent  Karin Arntzen  sier i sin blogg « jeg en nybegynnerblogger?»  "Kan veiledning og læring bli mer meningsfull når digitale verktøy som Facebook blir tatt i bruk? For å kunne svare på dette spørsmålet, må jeg stoppe opp og tenke på at jeg er elevens «læremiddel» og motivator. Som lærer må jeg våge å gi slipp på min tradisjonelle lærerrolle. Jeg må våge og ikke ha full kontroll over det som skjer, og jeg må hele tiden være villig til selv og lære mer. Jeg må for eksempel opp på Web 2,0 plattformen for kommunikasjon, samhandling og nye tjenester. Her er engasjement fra meg som lærer viktig!"